Kampen mot vind- og solkraftverk
En av Industri- og Næringspartiets (INP) grunnleggende visjoner er å bevare miljøet. På land ser vi massive inngrep i urørt natur som ikke kan aksepteres. INP er tydelig på at miljø og klima skal tas på alvor, og vi vil forsvare naturen mot forringelse som følge av ideologiske klimatiltak som vindturbiner og solcelleanlegg.
Natur og miljø
Arealendringer og nedbygging av natur er den største trusselen mot arter og økosystemer – lokalt, nasjonalt og globalt. Fragmentering av skog, tap av leveområder og industriell utbygging har langt større negativ effekt enn friluftsliv og bærekraftig ferdsel. NRK har dokumentert 44.000 naturinngrep i Norge de siste fem årene, hvor det såkalte «grønne skiftet» står for en betydelig del. Norsk Institutt for Naturforskning og Miljødirektoratet har samtidig dokumentert dramatisk tilbakegang i insekter, fuglearter og truede arter.
Vannkraft – vårt konkurransefortrinn
INP vil verne om Norges største konkurransefortrinn: vannkraften. I tiår har samfunnet spleiset på utbygging, og resultatet er en ren, grønn og stabil energikilde som få europeiske land kan måle seg med. Vannkraften skal først og fremst komme det norske markedet til gode – husholdninger, industri, landbruk, små og mellomstore bedrifter, offentlige bygg og jernbanen.
Oppgradering av vannkraftverk
Ved å modernisere vannkraftverk med nye turbiner og mer effektive rør, kan Norge øke produksjonen betydelig. Hver gang gamle turbiner er byttet ut, har kraftproduksjonen økt markant. Mange løpehjul er på overtid, mens dagens teknologi gir langt høyere virkningsgrad. Oppgradering er derfor en nøkkel til fremtidens energibehov.
Kjernekraft
INP ser kjernekraft som en naturvennlig og arealeffektiv energikilde. Et kjernekraftverk kan levere stabil og rimelig strøm i opptil 100 år – tilsvarende levetiden til turbiner i vannkraftanlegg. Moderne kjernekraftverk fungerer som vanlige varmekraftverk, men varmen kommer fra kjernereaktorer. Overskuddsvarmen kan brukes til fjernvarme. Sikkerheten er høy, og avfallet fra et helt liv er på størrelse med en appelsin.
Elektrifisering av sokkelen
Elektrifisering av norsk sokkel er et symbolpolitisk tiltak som ikke reduserer globale utslipp, men som øker presset på kraftmarkedet. Resultatet blir høyere strømpriser og nettleie for norske husholdninger og bedrifter. Vindkraft er unødvendig og naturødeleggende.
Norge som energinasjon
INP vil utvikle Norge som en energinasjon med vannkraft som hovedkilde. Kjernekraft og gasskraft kan supplere for å sikre kraftkrevende industri.
EU og EØS
INP vil si opp dagens EØS-avtale. Norge fortjener bedre frihandelsavtaler som ikke svekker demokratiet eller Grunnloven. Å tilpasse seg EUs forordninger gjennom EØS flytter makt fra lokaldemokratiet til Brussel. Norge skal ha råderett over egne beslutninger.
Industri og næringsutvikling
INP vil satse på nyindustrialisering. Norge må bygge utvikling, ikke avvikling.
Beredskap og selvforsyning
Vi vil øke selvforsyningsgraden innen medisinsk utstyr og legemidler. Norge må ha kunnskap og kapasitet til å utvikle egne produkter, og vi vil styrke forskning og utvikling på dette feltet.
Pensjon og trygd
INP vil løfte pensjons- og uførereguleringen inn i de ordinære lønnsoppgjørene. Underreguleringen som dagens regjering har bidratt til, skal fjernes. Frontfagsmodellen eller et snitt av fremforhandlede oppgjør kan brukes som reguleringsmekanisme.
Barsel og foreldrepermisjon
NAV-rapporten viser at nesten halvparten av norske mødre tar ulønnet permisjon for mer tid med barnet. Dette viser at dagens ordning ikke gir nok trygghet. INP vil styrke barsels- og foreldrepermisjonen.
Sikkerhet og forsvar
Forsvaret må gjenreises, særlig i nordområdene. Vi vil følge Forsvarets egne anbefalinger, blant annet om en ny bataljon i Sør-Norge. Flere soldater, ansatte og moderne våpensystemer er nødvendig for å fremstå som troverdig i en trusselsituasjon.
Distriktsvennlig politikk
INP er Norges mest distriktsvennlige parti. Bosetting i distriktene er avgjørende for beredskap og sikkerhet. Ved å ta i bruk digitale verktøy kan offentlige organer desentraliseres, slik at distriktene styrkes og avfolkning motvirkes.
